Konsiltasyon lo lentrodiksyon en lasirans pour fermye ek peser i demare
25-September-2013
Minister Resours Natirel in komans en seri miting pour donn bann fermye plis leksplikasyon e osi ganny zot pwennvi lo en plan lasirans pour fermye ek peser ki ekspekte lanse osito ki tou bann detay i fini finalize.
Premye dan sa seri miting ti fer yer kot biro ladministrasyon distrik Anse Boileau e fermye sorti enpe partou dan rezyon Sid, Les ek Was Mahé ti asiste.
Se Minis pour Resours Natirel Peter Sinon ki pe diriz sa bann miting ansanm avek sef egzekitif Lazans Lagrikiltir Marc Naiken, bann zofisye ek teknisyen lagrikiltir osi byen ki reprezantan lakonpannyen lasirans SACOS ek H. Savy Insurance.
Me pour sa premye miting yer zis bann reprezantan SACOS ki ti prezan pour donn leksplikasyon e reponn kestyon e klarifye konsern bann fermye.
Letan i ti adres bann fermye, Minis Sinon ti dir ki i kontan ki finalman apre en kantite diskisyon ek konsiltasyon avek plizyer parti konsernen lo sa size, ozordi sa plan lasirans in vin konkret e son minister in arive annan en dokiman pour prezant avek fermye pour zot donn zot pwennvi e rod plis leklersisman lo la avan i vin final.
I ti fer remarke ki dezas ki ti frap bann distrik sirtou dan Les Mahé boner sa lannen in fer nou realize ki nou bezwen finaliz keksoz e bouz pli vit.
«Apre sa dezas e avek tou bann rapor ki ti’n annan lo sa size, tou bann partener konsernen in regroupe pour vwar kwa ki kapab al dan en package ki nou krwar ki fermye i kapab soutenir e osi kont lo la pour ganny en rekonpans pour rekonmanse apre ki in annan en dezas e zot bann prodwi in ganny afekte,» Minis Sinon ti dir.
«En lasirans i meyer fason pour fer sa me menm si lasirans i en biznes ziska prezan pa’n annan enn pour fermye ek peser e sa i akoz son risk ki i anmennen i tro gran e gouvernman in bezwen entervenir pour kapab fer ki sa lasirans i vin en opsyon vyab e dan benefis bann fermye,» Minis Sinon ti eksplike.
Bann fermye ti ganny bokou leksplikasyon lo ki fason sa lasirans pou marse
.
Sa plan lasirans pour lagrikiltir in ganny drafte pour donn proteksyon fermye apre en deklarasyon ofisyel koze par en dezas natirel. I mandatwar pour tou fermye ki travay aplentan pour anrezistre avek Lazans Lagrikiltir (SAA) pour zot kapab benefisye anba sa plan. SAA i sa lazans ki pou administre sa lasirans e i pou sa pwen kontak pour bann fermye e i pou asire ki i annan lenformasyon azour lo sak fermye anrezistre.
Sa lasirans i annan 3 konponan ki i kouver e sa i bann plant, zannimo ek aksidan avek sa fermye.
Kot i konsern bann plant, lasirans pou pey bann claim ki plis ki 20% valer total bann prodwi ki an risk par sa dezas. Pour zannimo, sa lasirans pou pey pour bann pert ki plis ki 10% valer total bann zannimo ki an risk.
An sa ki konsern aksidan avek sa fermye, li i pou bezwen asir en sonm 100 mil roupi. Met laferm avek son fanmir osi byen ki son bann travayer aplentan ou par sezon zot osi ganny kouver ler zot pe travay lo laferm selman.
Sa bann claim pou selman valid ler gouvernman i fer en deklarasyon dezas e sa fermye i bezwen averti SAA avan 48 erdtan.
An sa ki konsern kou sa lasirans, 4% sa sonm total lo valer total plant/zannimo, ladan 50% pou ganny peye par gouvernman.
Sa lasirans pou ganny revize apre 3-an.
Fodre dir ki bann fermye ti annan bokou kestyon lo sa size e bokou ti fer resorti ki i annan dezas ki afekte bann fermye e ki pa en dezas nasyonal e ki fodre sak ka i ganny egzaminen dan en fason endividyel, ki lezot keksoz parey lenfrastriktir ek lekipman i devret osi ganny kouver, parmi plizyer lezot pwen ankor. Tousala Minis Sinon ek bann zofisye SACOS ti reponn e donn leksplikasyon.
Sa bann miting i kontinyen ozordi avek fermye Val d’Andorre, demen English River e le 2 Oktob pour fermye Praslin ek La Digue e sa pou fer dan sant kominoter Grand Anse.
Antretan, Lotorite Lapes Sesel (SFA) i osi ekspekte organiz bann miting parey pour bann peser.
Premye dan sa seri miting ti fer yer kot biro ladministrasyon distrik Anse Boileau e fermye sorti enpe partou dan rezyon Sid, Les ek Was Mahé ti asiste.
Se Minis pour Resours Natirel Peter Sinon ki pe diriz sa bann miting ansanm avek sef egzekitif Lazans Lagrikiltir Marc Naiken, bann zofisye ek teknisyen lagrikiltir osi byen ki reprezantan lakonpannyen lasirans SACOS ek H. Savy Insurance.
Me pour sa premye miting yer zis bann reprezantan SACOS ki ti prezan pour donn leksplikasyon e reponn kestyon e klarifye konsern bann fermye.
Letan i ti adres bann fermye, Minis Sinon ti dir ki i kontan ki finalman apre en kantite diskisyon ek konsiltasyon avek plizyer parti konsernen lo sa size, ozordi sa plan lasirans in vin konkret e son minister in arive annan en dokiman pour prezant avek fermye pour zot donn zot pwennvi e rod plis leklersisman lo la avan i vin final.
I ti fer remarke ki dezas ki ti frap bann distrik sirtou dan Les Mahé boner sa lannen in fer nou realize ki nou bezwen finaliz keksoz e bouz pli vit.
«Apre sa dezas e avek tou bann rapor ki ti’n annan lo sa size, tou bann partener konsernen in regroupe pour vwar kwa ki kapab al dan en package ki nou krwar ki fermye i kapab soutenir e osi kont lo la pour ganny en rekonpans pour rekonmanse apre ki in annan en dezas e zot bann prodwi in ganny afekte,» Minis Sinon ti dir.
«En lasirans i meyer fason pour fer sa me menm si lasirans i en biznes ziska prezan pa’n annan enn pour fermye ek peser e sa i akoz son risk ki i anmennen i tro gran e gouvernman in bezwen entervenir pour kapab fer ki sa lasirans i vin en opsyon vyab e dan benefis bann fermye,» Minis Sinon ti eksplike.
Bann fermye ti ganny bokou leksplikasyon lo ki fason sa lasirans pou marse
.
Sa plan lasirans pour lagrikiltir in ganny drafte pour donn proteksyon fermye apre en deklarasyon ofisyel koze par en dezas natirel. I mandatwar pour tou fermye ki travay aplentan pour anrezistre avek Lazans Lagrikiltir (SAA) pour zot kapab benefisye anba sa plan. SAA i sa lazans ki pou administre sa lasirans e i pou sa pwen kontak pour bann fermye e i pou asire ki i annan lenformasyon azour lo sak fermye anrezistre.
Sa lasirans i annan 3 konponan ki i kouver e sa i bann plant, zannimo ek aksidan avek sa fermye.
Kot i konsern bann plant, lasirans pou pey bann claim ki plis ki 20% valer total bann prodwi ki an risk par sa dezas. Pour zannimo, sa lasirans pou pey pour bann pert ki plis ki 10% valer total bann zannimo ki an risk.
An sa ki konsern aksidan avek sa fermye, li i pou bezwen asir en sonm 100 mil roupi. Met laferm avek son fanmir osi byen ki son bann travayer aplentan ou par sezon zot osi ganny kouver ler zot pe travay lo laferm selman.
Sa bann claim pou selman valid ler gouvernman i fer en deklarasyon dezas e sa fermye i bezwen averti SAA avan 48 erdtan.
An sa ki konsern kou sa lasirans, 4% sa sonm total lo valer total plant/zannimo, ladan 50% pou ganny peye par gouvernman.
Sa lasirans pou ganny revize apre 3-an.
Fodre dir ki bann fermye ti annan bokou kestyon lo sa size e bokou ti fer resorti ki i annan dezas ki afekte bann fermye e ki pa en dezas nasyonal e ki fodre sak ka i ganny egzaminen dan en fason endividyel, ki lezot keksoz parey lenfrastriktir ek lekipman i devret osi ganny kouver, parmi plizyer lezot pwen ankor. Tousala Minis Sinon ek bann zofisye SACOS ti reponn e donn leksplikasyon.
Sa bann miting i kontinyen ozordi avek fermye Val d’Andorre, demen English River e le 2 Oktob pour fermye Praslin ek La Digue e sa pou fer dan sant kominoter Grand Anse.
Antretan, Lotorite Lapes Sesel (SFA) i osi ekspekte organiz bann miting parey pour bann peser.
Miting yer avek bann fermye dan rezyon sid, les ek was Mahé
Posted in:


0 comments :
Post a Comment